"Berøring er så mangt....." : hvordan er sykepleierens opplevelse og erfaring med bruk av berøring? : en deskriptiv og eksplorativ studie

Hensikten med denne studien var å få kunnskap om sykepleierens bruk av berøring gjennom sykepleierens egne beskrivelser av opplevelser og erfaringer med berøring. Å øke kunnskapsomfanget om berøring er viktig og nødvendig når det gjelder utøvelsen av sykepleien til pasienten. Problemstillingen er teoretisk belyst ut fra teori om kommunikasjon (Watzlawick et al`s rammeverk), berøring og Kari Martinsens omsorgsteori. Design og metode: Studien har et deskriptivt, eksplorativt design. Det kvalitative forskningsintervju er valgt som datainnsamlingsmetode. Det ble utført semistrukturerte intervju med ni sykepleiere på et somatisk sykehus. Dataanalysen tar utgangspunkt i Kvales fortolkningsprinsipper. Resultat : Berøring oppfattes som en måte å kommunisere med pasienten på. Typisk for funnene er at berøring knyttes til situasjoner som ikke har med prosedyrer å gjøre. Det som vil formidles er kontakt, trøst, trygghet, velvære og vise at du er der. Å formidle et budskap til pasienten gjennom stell og andre prosedyrer hvor kroppen berøres, er ikke typisk for utvalget. Slike praktiske handlinger ser ut til å være vane/rutine og blir ikke oppfattet som berøring. Hva som er naturlig for den enkelte respondent, er avgjørende for berøringen av pasienten. Dette til tross for at berøring blir beskrevet av samtlige respondenter som betydningsfull for alle mennesker. Det syke menneskets behov for berøring vektlegges ikke spesielt utover pasienter i spesielt vanskelige situasjoner, døende og eldre. Hva som er naturlig berøring for en selv som sykepleier, ser ut til å gå foran pasientens behov for/ønske om berøring og opplevelse av berøring. Erfaring med berøringens positive effekt på pasienten beskrives av alle. Berøringens negative effekt var vanskelig å få data om. At det foregår en god del ubevisst berøring kommer fram både direkte og indirekte. Det er flere faktorer som påvirker respondentenes bruk av berøring. Disse faller inn under betegnelsen fremmende- og hemmende faktorer. Pasientens gråt, positiv tilbakemelding m.m. og hvor bevisst den enkelte respondent/sykepleier er i forhold til berøring, er blant annet faktorer som virker fremmende på bruk av berøring i sykepleien til pasienten. Hemmende faktorer omfatter pasientens kjønn og alder, negative tegn, respondentens oppvekst, sykepleierutdanning og arbeidsperioder (praksis). Anbefalinger: Den enkelte sykepleier må sette fokus på/vektlegge berøring. Berøring må også vektlegges i praksis og i sykepleierutdanningen. Det må arbeides med en bevisstgjøring i forhold til berøring blant sykepleierstudenter og sykepleiere. Kritisk refleksjon må vektlegges